Båt

Båt

Kong Vinter har en båt. Den er en gammel båt av tre og ikke spesielt solid og han får uansett ikke brukt den så mye for tiden for nå er det hans tid og verden er frost og is og snøkrystaller og isroser på vinduene. Men han har heller aldri hatt mål om å benytte den, han liker bare å ha den. En båt og en som er bare hans og som han ikke trenger å dele med noen. Siden han tross alt er en konge og hersker over en årstid har han en smule magi i årene og kan fortrylle utvalgte innsjøer så de kan bære en båt, så man kan sette seg i en båt som står støtt på speilblank is og så finne en trygghet i det. Så det er det han gjør denne tirsdagen. Det er han og båten og innsjøen og han kjenner de isende, kilende vintervindene som han alltid finner forførende og han ser vintersola som skinner høy og klar på himmelen fordi det er en sånn dag. En vakker og underfundig vinterdag da alt er mulig og det er litt ekstra lett å tro på mirakler. Og i denne dagen finnes det en båt og en vinterlig fyrste som nynner på «Vem kan segla» mens han vet at i hjertet seiler han og metaforisk sett er svaret på spørsmålet «ja».

Kong Vinter har en båt og en dag skal han reise utover de sju hav som en snill sjørøver som ikke stjeler noe som helst, men som bare synger sjørøverviser og teller iskrystaller og får det til å snø i noen dager på Sahara.