Glass

Glass

Glass var sand. Det hadde hun lest og hun klarte likevel ikke helt å forstå det, hvor enn mye det virket sant. Samtidig virket det riktig når hun fylte et glass med så kaldt vann som mulig og drakk det, kjente den isende, kilende smaken av frost, tenkte at alt vann var samme vann og et også dette kunne inneholde suset fra tapte konkylier eller perler på fjerne strender. Følte friskheten i et glass vann og drømte seg hen til andre verdener der hun kunne føle seg hjemme. Og tenke at dette var sand som ikke rant ut gjennom fingrene og kvarts som ikke kunne selges på auksjon, men noe håndfast som man kunne drikke fra før man spiste dagens første klementin og tente et stearinlys fordi det passet seg sånn siden det snart var jul.