Søvn er støv
Søvn er støv er rim på ruten,
snø som silke, skjørt og lett,
søvn er støv er drømmefnugg
er lattersanger rett og slett
Søvn er støv er skyggetale,
natteravner, gåtespill,
søvn er støv er brev til ingen
uten ord om alt vi vil
Støvet er som dragepust,
som frostens kunst på løv i kveld,
å legge hodet vart mot puten
mens snø er støv er rim på ruten
Jeg digger den lette rytmen i de to første versene, bare leste for å høre rytmen og glemte helt bort at det var ord der også. Men i den aller siste strofa i det siste verset er det ikke en like lett avslutning som i de andre. Jeg vet ikke helt hva som skjedde der.
SvarSlettAvslutningen var et bevisst valg siden jeg liker å komme tilbake til utgangspunktet, slik at teksten på sett og vis går i ring, men jeg skjønner hvordan det nok ikke har den samme lettheten som det andre. Forøvrig glad det ellers falt i smak og var rytmisk :)
SvarSlett