Press
Tiden er i ferd med å gå ut. Han iler, hopper over ting, løper og det får så være om soppene og skilpaddene som tråkker hit og dit uten mål og mening må lide for det. Han har ikke tid til å tenke på dem, har ikke tid til å tenke på noe som helst, alt han vet er at han må fortsette. Forte seg før tiden er over og et liv er forbi for denne gang, forte seg så alt kan fortsette og han kan entre en ny verden med nye muligheter og litt mindre stress, i alle fall i begynnelsen. Han ser skyene i bakgrunnen, fluffy og fine og tenker at det hadde vært vidunderlig om han en dag hadde hatt virkelig god tid til å utforske verdener, se seg om blant busker og utforske piper uten at noe teller ned minuttene og hver pipevisitt i bunn og grunn handler om å skaffe seg penger. Kanskje den tiden vil komme, en tid der han og hun som han elsker, hun som han stresser for, kan dra på eventyr uten å finne farer og utfordringer i hytt og gevær. Det er lov å håpe på i alle fall, håpe på mens han haster videre og endelig omsider kan skue en trapp. Med et skritt om gangen forter han seg opp trappen, tar sats og hopper med et mål om å lande høyt og rett. Det strekker ikke helt til, blir litt halvveis, men han får 500 poeng og treffer flaggstangen, som for øyeblikket er mer eller mindre flaggløs, før tiden går ut. Så kommer det fyrverkeri og alt er i et magisk øyeblikk helt slik det skal være. Og han vet at det er midlertidig, vet at han må videre og snart vil oppleve et press på nytt, men akkurat da spiller det ingen rolle. Musikken er fin og stemningen er god og han er i mål.
Mario er et skritt nærmere å redde prinsessen og da gjør det i grunnen ingenting at hver level bringer med seg nye tilfeller av press. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar